Som jeg har skrevet i feltet "om meg" står det at jeg nå bor i Israel. Å det er så riktig så riktig! Jeg trives veldig godt, å jeg har merket en stor forandring på meg selv ifra hva jeg var før da jeg var i Norge å til nå etter at jeg har bodd noen måneder i Israel! Å den forandringen er egentlig bare til det positive, før var jeg veldig kjent som den jenta som ikke sa noe, den som alltid var stille i klassen, den som ikke hadde de alt for mange vennene. Den jenta alle trodde var redd for alt mulig og ikke turte å si sine meninger. Ifra å ha blitt presset langt, langt ned har jeg kommet til et sted der jeg bare blir løftet høyere og høyere opp! MEN jeg har ikke kommet til det stadiet der nesen min står opp i været, å ditt tror jeg neppe at jeg kommer til å komme. Men jeg er bare så glad nå, jeg er så glad for at jeg nå har en følelse at jeg blir mer inkludert, mer selvsikker, mer TØFF, ikke redd for å gjøre flaue ting. Ikke redd for å rope ut blant folk. Til nå har jeg gått ifra den jenta som helst ville sitte i et hjørne å gjemme seg selv, den jenta som nesten fikk angst anfall hver gang læreren så på meg å ville at jeg skulle snakke.  Til nå til den jenta som med glede vil hjelpe ukjente folk, til den jenta som tør å snakke høyt i felles arrangementer, den jenta som godt kan danse og synge til musikken som blir spilt fra en bil på gaten. Den jenta som kan gjøre sprøe ting.
I November 27 - 05 Desember 2013, var det en høytidfeiring i Israel som blir kalt "Chanukka". Denne feiringen er en åtte dagers lys fest, for minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem. som begynner like før den 25. I den jødiske kalenderen "Kislev".  Chanukka varer i 8 dager. Dette kommer ifra "oljeunderet" som skjedde i det tempelet i Jerusalem, der skal de ha funnet en hellig olje for kun 1 dag. men til ett under holdt denne oljen i 8 dager. Så derfor varer denne høytiden i 8 dager og for hver dag tennes det ett lys i lyse staken  chanukkia. 

Til denne feiringen ble det opprettet et lite kor, der jeg med tilfelle bare ble meldt på. Tidligere hvis det var sånne ting hjemme på skolen i Norge, snek jeg meg som oftest unna, fordi jeg følte alltid at jeg ikke var bra nok for å stå på en scene eller frem føre en ting. Så her er bare et lite bevis på at jeg endelig har greit å komme meg litt videre, jeg legger ved en liten film snut ifra vår lille chanukka "konsert"